Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1902
Kristiania, begynnelsen av oktober 1902
Georg Brandes∗ har nylig vært her oppe og talte i Studentersamfundet∗ om Georges Clemenceau∗. For oss, for hvem den franske politiker og skribent før stod som den golde, men dristige og spirituelle styrter av ministerier, men som efter hans oppofrende og aldri sviktende arbeid for rettferdighetens seier i Dreyfussaken∗ hadde fått et ganske annet inntrykk av ham, var det kjært å få disse inntrykk bestyrket av en personlighet som Brandes, der personlig har stått ham nær. Ubønnhørligere for motstanderne, mer drepende logisk enn Clemenceaus innlegg i Dreyfusaffæren i bladet "L''Aurore"∗ skal man lete lenge efter.
Brandes var blitt grå, nesten hvithåret (hva der for øvrig kledde ham utmerket), men han talte med den gamle ungdommelige spenstighet. Straks han viste seg, ble han av studentene mottatt med et intenst og jublende bifall, der måtte gjøre inntrykk på ham. Han skal også senere ha uttalt, at kun blant polske studenter hadde han opplevd lignende bifallsstormer.
Mens Dreyfussakens bølger gikk som høyst, visste bladene å berette, at Georg Brandes hadde sendt sitt æreslegionskors tilbake. Men det prydet i alle fall nå på ny hans knapphull.
-----
Forleden var vi i en souper hos den franske visekonsul Vachy[sic]∗ og frue (i parentes bemerket en bedårende skjønnhet) sammen med en bror av Georges Clemenceau∗. Han er ingeniør og var her oppe som representant for det store franske kanonfirma Schneider-Creusot∗ i anledning bestykningen av de nye befestninger langs grensen∗. Man fikk straks det inntrykk, at han i temperament og anskuelse var brorens disippel.
Han talte meget om, hvor alkoholismen utbredte seg i Frankrike og de sørgelige resultater herav. Ikke alene i byene, men ute på landet bredte denne avskyelige last seg med foruroligende hurtighet. Hittil har man jo ansett Frankrike som et av de sobreste land i så henseende. Krigsministeren har nå måttet forby salg av alkohol innen armeen.